torsdag 5. august 2010

Dette området kalles Simpang Kongsi og ligger rett ved den store søppelfyllingen i Medan. Det var i dette området jeg gjorde pilot-studiet mitt. Det ser kanskje idyllisk ut her, men bare noen hundre meter lenger borte er søppelfyllingen hvor det ikke er fullt så idyllisk....... Fremst i bildet ser dere Lelyna, hun er et skikkelig arbeidsjern og "altmulig dame" og har hjulpet meg masse med prosjektet mitt så langt. Hun går inn i arbeidet med ånd og sjel og brenner for å hjelpe disse menneskene som ikke har så mye å rutte med. Hun koordinerer mye av bistansarbeidet, gir engelskundervisning til barn, helseundervisning til mødrene, etc. Hun har utdannelse innen økonomi, men drømmer om å ta videre utdannelse i public health. Det vil koste henne noen mnd lønner å ta dette studiet  i Indonesia og hun har ikke råd til dette. Hun leter etter en eller flere som har lyst til å være med å sponse henne. Så dersom noen leser dette og tenker at de har lyst til å være med å sponse henne eller kjenner noen som kan tenke seg å være med å støtte henne, så er det bare til å gi en lyd til meg. (En slik utdannelse vil koste henne rundt 5000kr i Indonesia, dette er ikke så mye penger i Norge, men her er det en formue...)
To av barna i landsbyen rundt søppelfyllingen
Bursdags fest hos Grace. Her med mor og søsken (tv) og tante med fetter (th) Damen til høyre for meg, Sondang, har virkelig tatt meg inn i varmen. En av de første ukene jeg var her nede inviterte hun meg med hjem og det endte med at jeg overnattet hos henne og familien hennes. Hun serverte meg deilig indonesisk mat og jeg kunne ikke hatt det bedre. En skikkelig herlig familie :-)

3 kommentarer:

  1. Hei!
    Godt å se at du har det bra og har fått deg gode venner.Spennende å kunne følge prosjektet ditt på bloggen:-))
    Klem fra Kjebekk's

    SvarSlett
  2. VELDIG GØY å lese Målfrid!
    Det høres så spennende ut!
    Og det ser ut som om du har møtt mange fine folk!
    (p.s Veldig fine bilder, har du kjøpt deg nytt kamera?)

    SvarSlett
  3. Hei min venn.
    Å jeg misunner deg veldig. Jeg blir helt melankolsk av å se bildene. Og veldig gøy å lese at du har det bra og opplever mye. Det var jeg da heller ikke redd for - he he. Stå på. Jeg heier på deg og gleder meg til å høre mer!

    SvarSlett