En vanlig dag på jobben:-)

Dette området har vi tidligere måttet vasse gjennom pga at det har regnet så mye. Men etter et par tørre dager med solstek frister det lite å vasse gjennom det samme vannet.....så vi prøver så godt vi kan å balansere.

Til venstre ser dere tolken min Decy og til høyre assistenten min Ibu Falencia (Hun heter egentlig Norma, men her nede omtales foreldre som mor eller far + navnet til det eldste barnet som i dette tilfellet heter Falencia)

Decy prøver det hun kan å unngå solen fordi hun vil helst være så hvit som mulig, mens jeg derimot tar imot hver solstråle med takk og vil gjerne bli brun. Jeg syndes de er rare og de synes jeg er rar......

Kjempen Målfrid på tur med sine "dverger". Jeg føler meg som en svær kjempe her nede fordi disse indoneserne er så små......og jeg har visstnok gått opp 4 str i klær siden jeg dro fra Norge. Hvis jeg går på markedet for å kjøpe klær sier de " du trenger XXXL miss" Og det gjør jo virkelig underverker for selvtilliten må jeg si....heldigvis er jeg bleik og det ansees som så vakkert her nede at det veier opp for alle anrdre skavanker en skulle måtte ha ;-)

Dette er i området jeg gjorde intervjuene mine forrige uke. Mange av de som bor her livnærer seg av å plukke og selge søppel. I bakgrunnen her ser dere plastposer som henger til tørk. De er plukket fra søppel og selges for kg.pris. Men det skal jo noen søppelposer til for å få en kilo, så det er mye jobb for lite penger, men de står på for å kunne putte mat på bordet hver dag. Her er det snakk om å overleve.......

Under feiringen av Indonesias nasjonaldag den 17. August reiste vi ut til landsbyen ved søppelfyllingen, hvor det var mange ulike aktiviteter på programmet. Her ser vi et av lagene som deltok i kokke konurransen. Og jeg kan skrive under på at det hverken manglet på kreativitet utforming eller smak.....mmmm........mye deilig mat!

En annen veldig populær aktivititet under feiringer i Indonesia, er klatrekonkurranse for guttene. En lang stolpe blir smurt inn i tjære og i toppen festes mange poser med premier......

Etter at stolpen er reist, deles guttene inn i flere lag og må samarbeide for å komme seg opp den såpeglatte stolpen. Tanken er å lære guttene samarbeid/teamarbeid samt strategi, pluss at det er veldig moro å se på da :-)

Denne leken hadde vel neppe gått gjennom i Norge som en trygg lek for barna, men her nede er det en veldig populær aktivitet..........

Det endte ofte med knall og fall for guttene, men de ristet det av seg og prøvde igjen og igjen til de nådde toppen:-)

Etter flere forsøk på å klatre stolpen så de fleste guttene slik ut.......

For de mindre barna var det tryggere med spisekonkurranse!

Her ser vi datteren til Berit og Jørn Helland, Naomi i aksjon....men hun var nok ikke like rutinert i denne leken som de lokale og måtte ha litt hjelp av mor.

Det var aktiviteter som passet for en hver, og den mest populære leken blandt damene var dansekonkurranse med en ball mellom hodene. Etter hvert som de bevegde seg i utakt forflyttet ballen seg og det ble vanskeligere å vanskeligere å holde ballen oppe, pluss at det så veldig komisk ut etter hvert....

Vi måtte jo selvfølgelig prøve dette, til stor glede for de lokale. Det var slettes ikke lett.... og jeg og Camilla (en besøkende) klarte kun å holde ballen oppe i rundt 30 sekunder. Men vi skapte mye underholdning i løpet av den tiden og de lokale holdt på å knekke sammen av latter :-)

Berit Helland og Silje Stavland hadde teken og kom faktisk på tredje plass :-)

Dette området kalles Simpang Kongsi og ligger rett ved den store søppelfyllingen i Medan. Det var i dette området jeg gjorde pilot-studiet mitt. Det ser kanskje idyllisk ut her, men bare noen hundre meter lenger borte er søppelfyllingen hvor det ikke er fullt så idyllisk....... Fremst i bildet ser dere Lelyna, hun er et skikkelig arbeidsjern og "altmulig dame" og har hjulpet meg masse med prosjektet mitt så langt. Hun går inn i arbeidet med ånd og sjel og brenner for å hjelpe disse menneskene som ikke har så mye å rutte med. Hun koordinerer mye av bistansarbeidet, gir engelskundervisning til barn, helseundervisning til mødrene, etc. Hun har utdannelse innen økonomi, men drømmer om å ta videre utdannelse i public health. Det vil koste henne noen mnd lønner å ta dette studiet  i Indonesia og hun har ikke råd til dette. Hun leter etter en eller flere som har lyst til å være med å sponse henne. Så dersom noen leser dette og tenker at de har lyst til å være med å sponse henne eller kjenner noen som kan tenke seg å være med å støtte henne, så er det bare til å gi en lyd til meg. (En slik utdannelse vil koste henne rundt 5000kr i Indonesia, dette er ikke så mye penger i Norge, men her er det en formue...)

To av barna i landsbyen rundt søppelfyllingen

Bursdags fest hos Grace. Her med mor og søsken (tv) og tante med fetter (th) Damen til høyre for meg, Sondang, har virkelig tatt meg inn i varmen. En av de første ukene jeg var her nede inviterte hun meg med hjem og det endte med at jeg overnattet hos henne og familien hennes. Hun serverte meg deilig indonesisk mat og jeg kunne ikke hatt det bedre. En skikkelig herlig familie :-)