Jeg lekte turist i Medan by en dag og prøvde å få med meg de få turist attraksjonene de har i denne byen. Her er jeg i sultanens palass. Men jeg tror jeg skal droppe disse turist attraksjonene, for det ender som regel med at jeg blir turist attraksjonen istedenfor....

Her er det ikke snakk om å kjøpe 7-seter for å dra på familietur. Man får plass til både fire, fem og seks på en moped hvis man er kreativ. Dette er hushjelpen min Ibu Ninning (bakerst) med familien sin. Mannen hennes har jobbet som sjåfør for NLM tidligere.

Noen av barna på Marelan, et av NLM sine prosjektsteder. Det var opprinnelig her jeg skulle gjøre mitt prosjekt også, men etter å ha besøk et område kalt Koserna fant jeg ut at det var stedet jeg skulle være. Det første barnet jeg møtte der var tydelig underernært og var bare skinn og bein. Han var  rundt 17 mnd gammel og hadde ennå ikke lært seg å gå. Han var kjempeslapp og apatisk. Mange av de som bor der livnærer seg på å plukke og selge søppel og de fleste av de er svært fattige. Forhåpentligvis begynner jeg data samlingen min der i neste uke, og det blir veldig spennende og se hva jeg finner ut av.

Det er ikke snakk om noe pensjon for de gamle her nede, så de jobber så lenge helsa holder...

Første livstegn fra Indonesia

Har hatt fullt program siden jeg ankom Indonesia, men reiste ut til Samosir den første helgen for å ha noen dager ferie før jeg begynte med prosjekt planleggingen. Samosir er en vulkansk øy som er omringet av en innsjø. Siden det var overskyet de dagene jeg var der, ble det dårlig med soling og bading. Jeg benyttet derfor anledningen til å bli litt kjent på øya og få meg noen nye bekjentskaper.

Min nye venninne Rosita. Hun er blitt min bestevenninne sier hun, selv om vi kun har kjent hverandre i to dager. Ikke vanskelig å få nye venner her nede, nei;-)

 

Jeg var på sykkeltur med Rona og Nicko en dag for å se noen severdigheter. Det endte da med at turistene mistet interessen for severdighetene og ble mere opptatt av å ta bilde sammen med oss;-) Ikke nok med at jeg er hvit, men disse hårflettene gjør at jeg tiltrekker meg særdeles mye oppmerksomhet. Kan ikke gå noe sted uten at noen kommenterer håret mitt.

 

Ellers så har jeg blitt veldig godt mottatt av de lokale NLM damene i Medan, Lina, Tina, Fina og Maria.

Tina (tv) og Lelyna (th).

 

Maria (tv) og Erfina (th).

NLM damene steller veldig godt med meg, her har de tatt meg med til Mean Plaza for lunch og sørger for å holde væskebalansen min oppe.

 

Jeg var med de ut til søppelfyllingen Simpang Kongsi hvor de hadde engelskudervisning for barn i 3 ulike alderstrinn. Her er Tina i aksjon med å lære de klokken.

 

Erfina underviser de minste barna med sang og lek. Herlig å få være med på:-)