En vanlig dag på jobben:-)

Dette området har vi tidligere måttet vasse gjennom pga at det har regnet så mye. Men etter et par tørre dager med solstek frister det lite å vasse gjennom det samme vannet.....så vi prøver så godt vi kan å balansere.

Til venstre ser dere tolken min Decy og til høyre assistenten min Ibu Falencia (Hun heter egentlig Norma, men her nede omtales foreldre som mor eller far + navnet til det eldste barnet som i dette tilfellet heter Falencia)

Decy prøver det hun kan å unngå solen fordi hun vil helst være så hvit som mulig, mens jeg derimot tar imot hver solstråle med takk og vil gjerne bli brun. Jeg syndes de er rare og de synes jeg er rar......

Kjempen Målfrid på tur med sine "dverger". Jeg føler meg som en svær kjempe her nede fordi disse indoneserne er så små......og jeg har visstnok gått opp 4 str i klær siden jeg dro fra Norge. Hvis jeg går på markedet for å kjøpe klær sier de " du trenger XXXL miss" Og det gjør jo virkelig underverker for selvtilliten må jeg si....heldigvis er jeg bleik og det ansees som så vakkert her nede at det veier opp for alle anrdre skavanker en skulle måtte ha ;-)

Dette er i området jeg gjorde intervjuene mine forrige uke. Mange av de som bor her livnærer seg av å plukke og selge søppel. I bakgrunnen her ser dere plastposer som henger til tørk. De er plukket fra søppel og selges for kg.pris. Men det skal jo noen søppelposer til for å få en kilo, så det er mye jobb for lite penger, men de står på for å kunne putte mat på bordet hver dag. Her er det snakk om å overleve.......