tirsdag 27. juli 2010

Jeg lekte turist i Medan by en dag og prøvde å få med meg de få turist attraksjonene de har i denne byen. Her er jeg i sultanens palass. Men jeg tror jeg skal droppe disse turist attraksjonene, for det ender som regel med at jeg blir turist attraksjonen istedenfor....

Her er det ikke snakk om å kjøpe 7-seter for å dra på familietur. Man får plass til både fire, fem og seks på en moped hvis man er kreativ. Dette er hushjelpen min Ibu Ninning (bakerst) med familien sin. Mannen hennes har jobbet som sjåfør for NLM tidligere.

Noen av barna på Marelan, et av NLM sine prosjektsteder. Det var opprinnelig her jeg skulle gjøre mitt prosjekt også, men etter å ha besøk et område kalt Koserna fant jeg ut at det var stedet jeg skulle være. Det første barnet jeg møtte der var tydelig underernært og var bare skinn og bein. Han var  rundt 17 mnd gammel og hadde ennå ikke lært seg å gå. Han var kjempeslapp og apatisk. Mange av de som bor der livnærer seg på å plukke og selge søppel og de fleste av de er svært fattige. Forhåpentligvis begynner jeg data samlingen min der i neste uke, og det blir veldig spennende og se hva jeg finner ut av.
Det er ikke snakk om noe pensjon for de gamle her nede, så de jobber så lenge helsa holder...

1 kommentar:

  1. Godt at du begynner å komme i gang med ting der nede. Det høres ut som du allerede har fått ting å ta tak i. Vi følger med deg på bloggen og ber om Guds velsignelse over oppgave dine i Indonesia.

    SvarSlett