fredag 10. september 2010

Vulkanen Sinabung

Vulkanen Sinabong er et vakkert syn, men for familiene som bodde i området har livet blitt satt på vent. De har måttet evakuere området og bor nå i ulike flyktningeleirer i Berastagi som er den nermeste landsbyen til fjellet. Mange av de som bor her livnærer seg av jordbruk og utbruddet fra Sinabong vil nok få stor innvirkning på økonomien hos mange siden de nå ikke kan jobbe på en stund.


Selv om vi stod et godt stykke unna fjellet, var det meste av vegetasjonen askekledt
Etter kun noen minutter ute av bilen så sandalene mine slik ut..........
Det er Ramadan nå, den muslimske fastetiden og denne uken starter festen når fasten oppheves og det henges opp dekorasjoner og lages i stand festmåltider. De fleste reiser også på besøk til landsbyene sine, og denne tiden kan sammenlignes med den kristne julehøytiden. Men for disse menneskene, ble feiringen en helt annen enn de er vant til, siden de er evakuert fra hjemmene sine og bor i leirer med hundrevis av andre folk. Men det ser ut til at de gjør det beste ut av det, og er takknemlige for at ingen er blitt skadet.  Vi reiste oppover for å besøke noen av campene og dele ut gaver og underholde barna litt.
I denne campen bodde de innendørs, men hadde satt opp telt til mat og utstyr
Her ser vi forberedelsene til lunch servering. Organisering er viktig når det er mange munner å mette, hvis ikke blir det lett kaos. Men i denne campen så det ut til at de hadde orden på sakene.
Dette er kjøkken området med store tønner med ris og annen mat
Dette er en av de større campene hvor de sover i en slags åpen hall. Her bodde det flere tusen mennesker.
Barna var veldig ivrige etter å bli fotografert. I bakgrunnen ser dere området hvor de sover og oppholder seg.
Det var stas å få besøk av en "kviting" og barna flokket seg rundt meg og var spesielt opptatt av håret mitt. Jeg prvde så godt jeg kunne å kommunisere på gebrokken indonesisk, men når det gjelder barn er det ikke vanskelig å få kontakt selv om vi ikke snakker samme språk og de pratet i vei selv om jeg ikke skjønte alt som ble sagt :-)
I en av de mindre campene hadde vi opplegg for barna med bl.a dukketeater som var en stor slager
Erfina jobber med barnearbeid til vanlig og hadde laget et veldig bra opplegg for barna.
Dukken "Joel" i aksjon
Erfina hadde en utrolig måte å kommunisere med barna på gjennom dukken "Joel" og hun lokket stadig fram latteren hos de.
Sang og dans var også en del av opplegget
Her er barna stilt opp for å leke "The train of love" som er en sang med bevegelser
Til slutt fikk barna utedelt papir for å lage origamifigurer.
Dette er fra en litt mindre camp med over 100 mennesker. I en landsby ikke langt fra Berastagi er det satt opp et lite telt hvor alle disse sover og oppholder seg. Noen av de jobber fremdeles på dagtid og da er det ikke så fullt, men om natten er det fullt av mennesker i dette teltet. Menneskene her kommer fra forskjellige lansdbyer og mange av de bodde ganske langt oppe i fjellsiden. Det første de merket var som et jordskjelv og deretter kom det en askesky og de flyktet hjemmene sine. De modigste av mennene har reist tilbake for å hente noen eiendeler, men mange har ikke turt å bevege seg tilbake.
Vi delte ut gaver bestående av såpe, tannkost/tannkrem, kjeks og drikke til barna og de var veldig takknemlige.
Her tar en av barna seg en velfortjent liten lur.......

3 kommentarer:

  1. For noen fantastiske nydelige bilder!!!:D
    Skulle gjerne vært der med deg og opplevd litt!!
    Du er fantastisk Målfrid!! Stå på!

    KLÆÆM type holde lenge på;o)

    SvarSlett
  2. Nå har jeg og ungene sett bilder av supertante og vulkanen. Veldig spennende, synes de. "Har tante sett en SKIKKELIG vulkan?" Og så har de godt av å se hvilke forhold noen mennesker i andre deler av verden bor under, det skaper takknemlighet. Lykke til videre!

    SvarSlett
  3. Hei, Målfrid!

    Så kjekt at du er tilbake igjen i Medan! Håpar du har det bra!

    SvarSlett