Fjelltur til Mount Sibayak 2212 moh

Endlig ble det en tur på fjellet :-) Her ser dere Jørn og Håkon på vei oppover mot Mount Sibayak.

Guiden vår "Smiley" kravler rundt i buskaset for å få tak i en kjøttetende plante som vi kan se på.

Som så mange av Indonesias fjell, er mount Sibayak også en aktiv vulkan og dere kan se at det ryker oppe i fjellsiden fra et hull i fjellet.

På grunn av den vulkanske aktiviteten er jorden og fjellet mange steder farget gul pga svovel. Dette brukes i gjødsel og i Berastagi som er landsbyen mellom disse fjellene er det fantastisk grobunn for alle slags frukt og grønnsaker.

Jeg og "Smiley" ved et av hullene i fjellet hvor det spruter ut med varm damp fra jordens innside. Enkelte steder kunne vi se små vannkilder hvor vannet rett og slett kokte og boblet.

Utsikt mot Mount Sinabung, vulkanfjellet som hadde utbrudd for ikke lenge siden. Det sies at fjellet nå har stabiliserte seg og at det nå er trygt å gå opp på det fjellet igjen og folk har flyttet tilbake til hjemmene sine oppe langs fjellsiden, men fremdeles ryker det litt fra toppen.

Jeg og "Smiley" på toppen.

Neders til venstre ser dere krateret etter et utbrudd for mange hundre år siden.

Herlig å komme opp i høyden hvor luften ikke er så klam og varm. Men pga den vulkanske aktiviteten lukter det sterkt av rottent egg.

Hverdagsliv.....

Ut på tur aldri sur! Har fått en det innspill i det siste om at folk begynner å bli drita lei av å se på den vulkanene som har ligget ut på bloggen min den siste mnd....he...he....så jeg får vel skjerpe meg..... Her kommer derfor en liten mix av altmuligrart fra hverdagslivet mitt her nede. Her er jeg sammen med Jo og Tari, noen jenter jeg henger med i helgene. Vi er  på en liten mopedtur fra kirken til et kjøpesenter i nærheten og vi har da skviset oss alle tre på en moped som er het vanlig i dette landet, men ikke fullt så vanlig for meg.......

  Siden jeg jobber hver dag i uken, trenger jeg litt aktiviteter i helgene slik at jeg ikke skal bli alt for rastløs og da er det godt å ha litt hobbyer. Jeg har da blitt bitt av kakebakebasillen til min søster og fyrer ofte opp i gassovnen i helgene for å prøve nye oppskrifter. Denne kaka ble laget til Naomis 4 års dag og hello kitty er ganske enkelt laget med melisdryss og smarties. Her er det svært begrenset utvalg av kakedekorasjonsutstyr så man tager det man haver ;-) Jeg har også tatt turen innom det lokale tøymarkedet hvor jeg kjøpte en del stoff til diverse prosjekter og akkurat nå er jeg i gang med å sy en sommerkjole som jeg ser for meg inni hodet mitt.....men....det er nok et stykke fra det jeg ser for meg i hodet og hva jeg ender opp med til slutt, men veldig kjekt å ha noe å henge fingrene i.

"Alle mine husdyr små de er......kommmer stadig tilbake" Her en baby firfirsle som jeg så vidt fikk knipset et bilde av i full fart på vei under kjøleskapet. Disse krypene blir man fort vant til og de er såkalte "kjekke å ha i hus dyr" siden de spiser myggen. Mygg har jeg også en del av i hus, men har til nå ikke lyktes med å knipse et bilde av en av de i farta...

Noen dyr jeg vil kalle "ikke så kjekke å ha i hus dyr" er kakkerlakkene.....åh...som jeg misliker disse krypene. En dag jeg satt i sofaen og leste en bok hørte jeg noen kravlelyder bak meg og da jeg snudde meg var en kakkerlakk på vei opp kjøleskapdøra.....æsj..tenkte jeg...men snudde meg tilbake til boken og tenkte at hvis jeg later som den ikke er der forsvinner den snart...men nei da..! Plutselig kom enda en krypende opp på sofaen ved siden av meg....og med et byks hadde jeg hoppet ut på stuegulvet uten helt å skjønne hvordan jeg kom meg dertil fra sofaen i en slik fart;-) Det skulle vise seg at jeg hadde en liten invasjon av disse krypene denne kvelden og pluteslig føltes det som om de var rundt meg på alle kanter. Prøvde å "zappe" noen av de med den elektriske myggdreperen, men de bare ristet det av seg og løp videre rundt på kjøkkenet mitt...herlig! Det hele endte med at jeg måtte løpe bort til Berit og Jørn for å låne en spray som dreper kakerlakkene. Det hele var nok litt av et syn når jeg jaktet på disse krypene mens jeg hoppet rundt på gulvet. Selv etter at man har sprayet disse udyrene med en god dusj gift fortsetter de å løpe bortover gulvet og oppover veggene.Det er akkurat som hønene som flyr av gårde etter at man har kappet hodet av de.. Over ser dere resultatet av jakten den kvelden, men jeg likte ikke tanken på de andre som slapp unna......

Ellers består ukedagene mine stort sett av datasamling, og her ser dere tolken og assistenten min i farta. Er litt rart å tenke på at dette bildet er tatt midt i en skitten storby, for det kan se ut som vi er inne i jungelen.. Dette bildet er tatt bare noen hundre meter unna bilveien dere ser på bildet under. Der ser dere også en "becak" som er en motorsykkeldrosje som det florerer av her nede.Siden jeg hverken kan kjøre bil eller moped selv her nede ennå, benytter jeg meg titt og ofte av disse motorsykkeldrosjene for å komme meg lett fra sted til sted.

Er utrolig kjekt at det er flere norske her nede og det er en gjeng med herlige mennesker som jeg trives veldig godt sammen med. Her feirer vi Elisabeth Birkeli 9 år. Og siden hun bare elsker å svømme...hva er vel ikke mer naturlig enn å ha et "poolparty" for å feire den store dagen:-)

Mamma Anette hadde bakt en deilig kake og her er Elisabeth oppe av vannet akkurat lenge nok til at vi rekker å synge bursdagssangen  på to språk i en fei......og "plopp" så var jenta ut i vannet igjen;-)

Her har vi to glade jenter i sitt rette element, Elsabeth (over) og Naomi (under).

Vulkanen Sinabung

Vulkanen Sinabong er et vakkert syn, men for familiene som bodde i området har livet blitt satt på vent. De har måttet evakuere området og bor nå i ulike flyktningeleirer i Berastagi som er den nermeste landsbyen til fjellet. Mange av de som bor her livnærer seg av jordbruk og utbruddet fra Sinabong vil nok få stor innvirkning på økonomien hos mange siden de nå ikke kan jobbe på en stund.

Selv om vi stod et godt stykke unna fjellet, var det meste av vegetasjonen askekledt

Etter kun noen minutter ute av bilen så sandalene mine slik ut..........

Det er Ramadan nå, den muslimske fastetiden og denne uken starter festen når fasten oppheves og det henges opp dekorasjoner og lages i stand festmåltider. De fleste reiser også på besøk til landsbyene sine, og denne tiden kan sammenlignes med den kristne julehøytiden. Men for disse menneskene, ble feiringen en helt annen enn de er vant til, siden de er evakuert fra hjemmene sine og bor i leirer med hundrevis av andre folk. Men det ser ut til at de gjør det beste ut av det, og er takknemlige for at ingen er blitt skadet.  Vi reiste oppover for å besøke noen av campene og dele ut gaver og underholde barna litt.

I denne campen bodde de innendørs, men hadde satt opp telt til mat og utstyr

Her ser vi forberedelsene til lunch servering. Organisering er viktig når det er mange munner å mette, hvis ikke blir det lett kaos. Men i denne campen så det ut til at de hadde orden på sakene.

Dette er kjøkken området med store tønner med ris og annen mat

Dette er en av de større campene hvor de sover i en slags åpen hall. Her bodde det flere tusen mennesker.

Barna var veldig ivrige etter å bli fotografert. I bakgrunnen ser dere området hvor de sover og oppholder seg.

Det var stas å få besøk av en "kviting" og barna flokket seg rundt meg og var spesielt opptatt av håret mitt. Jeg prvde så godt jeg kunne å kommunisere på gebrokken indonesisk, men når det gjelder barn er det ikke vanskelig å få kontakt selv om vi ikke snakker samme språk og de pratet i vei selv om jeg ikke skjønte alt som ble sagt :-)

I en av de mindre campene hadde vi opplegg for barna med bl.a dukketeater som var en stor slager

Erfina jobber med barnearbeid til vanlig og hadde laget et veldig bra opplegg for barna.

Dukken "Joel" i aksjon

Erfina hadde en utrolig måte å kommunisere med barna på gjennom dukken "Joel" og hun lokket stadig fram latteren hos de.

Sang og dans var også en del av opplegget

Her er barna stilt opp for å leke "The train of love" som er en sang med bevegelser

Til slutt fikk barna utedelt papir for å lage origamifigurer.

Dette er fra en litt mindre camp med over 100 mennesker. I en landsby ikke langt fra Berastagi er det satt opp et lite telt hvor alle disse sover og oppholder seg. Noen av de jobber fremdeles på dagtid og da er det ikke så fullt, men om natten er det fullt av mennesker i dette teltet. Menneskene her kommer fra forskjellige lansdbyer og mange av de bodde ganske langt oppe i fjellsiden. Det første de merket var som et jordskjelv og deretter kom det en askesky og de flyktet hjemmene sine. De modigste av mennene har reist tilbake for å hente noen eiendeler, men mange har ikke turt å bevege seg tilbake.

Vi delte ut gaver bestående av såpe, tannkost/tannkrem, kjeks og drikke til barna og de var veldig takknemlige.

Her tar en av barna seg en velfortjent liten lur.......

Alicia 1 år

Datteren til Lelyna, Alicia fylte 1 år og da var vi alle invitert.

Mor og datter

Jeg hadde fått i oppdrag å lage bursdagskake og det var lettere sagt enn gjort i denne varmen.  Å piske krem i over 30 varmegrader er et mareritt....til slutt måtte jeg skru på AC for fullt på soverommet og lage ferdig kaken der. Da jeg endelig var fornøyd med resultatet skulle kaken transporteres til selskapet og igjen....krem og varme er ingen god kombinasjon...... og under bilturen begynte kremen å sige nedover kaken og da vi kom frem så kaken rett og slett litt herjet ut :-)  Men til tross for at halve kaken raste sammen pga varmen var den en stor suksess på smak og flere oppdrag venter...

Alt i alt med store og små var vi rundt 30 stk i selskapet. Men siden de fleste i Indonesia trives best med å sitte på gulvet var ikke det noe problem og det var god plass til alle. Når de har selskaper eller fester her nede renser de stuen for møbler (hvis de i det hele tatt har møbler da) og legger matter utover gulvet, så sitter vi og spiser sammen på gulvet. Veldig koselig synes jeg og jeg kan godt tenke meg å adoptere denne tradisjonen :-)

Bursdagssangen ble sunget på 3 forskjellige språk, norsk, engelsk og indonesisk

Til ære for meg hadde de tilberedt slange siden jeg ikke har spist det før og har skrytt av at jeg ikke er redd for å prøve det, men her er jeg visst litt nervøs før første biten alikevel......

Konsistensen var i grunn litt som å spise viskelær og jeg tygde og tygde og tygde....

Men til min store overaskelse var det i grunn ganske godt

Så jeg kan anbefale alle og prøve å spise slange. Egentlig ville de servere meg hund også, men det er jeg ikke helt klar for ennå...... Men hundesuppe skal visst være veldig bra for blodtrykket hvis man er syk, så det kan hende jeg ombestemmer meg dersom jeg skulle få Dengufeber og blodtrykksfall ;-)